Dataspill i skolen

Mitt første møte med dataspill var "Snake", og det var på den første datamaskinen vi fikk hjemme mens jeg enda gikk på barneskolen.  Det var ikke så mye å velge i, men Snake, Paint og Touch var de tre programmene jeg likte best. Jeg vet at jeg lærte mye. Kanskje aller mest utholdenhet, kreativitet og problemløsning. Jeg ville klare å komme lengst mulig på "Snake" og jeg måtte virkelig trene for å få det til. Jeg ville også klare å skrive øvingstekstene på touch uten å være nødt til å se på tastaturet

 når jeg skrev. På skolen husker jeg også at vi hadde et geografispill på den ene datamaskinen vi hadde der. Det gikk ut på å sette navn på alle hovedstedene i Europa, og etterhvert kunne både jeg og mine medelever plassere hovedstedene på rett plass, og navngi hvilken som hørte til hvilket land. Så at det er læring i å spille spill det har jeg nok siden da aldri vært i tvil om.

 Som barn ble jeg også kjent med spillekonsollen til Nintendo, og jeg elsket å spille Super Mario og andre spill. Vi hadde ikke Nintendo hjemme, men når jeg var på besøk hos venner spilte jeg gjerne. Når jeg ble ung voksen kjøpte jeg meg mitt eget Nintendo og jeg har alltid likt å spille litt, både på spillekonsoll, på data og nå på telefon. Jeg elsker spill som gir meg kunnskap og har spilt både spill som går på å trene opp ferdigheter som hukommelse, hoderegning, logikk, geografi m.m. men jeg liker også spill der jeg ikke trenger å tenke så mye, men bare leke meg. For meg er det å kunne spille en slags avkobling. Nå i mitt voksen liv er det nok mest telefonspill som Wordfued og Candy Crush som er min form for spill og avkobling.

Jeg har siden jeg begynte på lærerskolen i 2010 sett hvordan spillet Minecraft er blitt mer og mer populært bland barn. Det har gjort at jeg har prøv det litt ut privat og i klasser. Det er utrolig mye læring og det virker som at det egentlig bare er fantasi og lærerens kompetanse som setter grenser for hvordan man kan bruke det i skolen. Jeg har tre barn og det var naturlig for meg å spørre om de kunne teste det ut for meg. De har etter dette alle blitt veldig glad i å spille det. Jeg har en jente og to gutter i alderen 13, 11 og 7 år. Minecraft er det spille der de alle har kunne spilt samtidig og samarbeidet med hverandre i. Det som jeg liker så godt med Minecraft er at det ikke legger opp til at man skal nå et mål, det handler om kreativitet og utforskning.

Når man spiller så lager man seg en egen verden med egne bygninger og husdyr, der man må grave ut jern, rød stein, kull, diamanter og diverse for å kunne få det man trenger av ressurser for å lage det man vil. Det er bygd opp av kuber og er derfor også lett å linke til å jobbe med mønster, pixler, geometri, arkitektur m.m. Så mitt mål er å bli enda mer kjent med dette for å bruke det i egen undervisning. Når jeg spør mine barn om hva de selv mener de lærer av å spille det så sier de, engelsk, geometri, hvordan man bruker youtube-videoer for å lære mer i Minecraft pluss mye mye mer.

Her er noen bilder fra spillet.  Alt er bygd opp av kuber og da er det en utfordring bare i det å lage en bue eller sirkel, men de finner som regel ut av det bare de får prøve nok ganger. Det blir som en digital lego med bare kuber. En annen ting som vanskeliggjør byggingen er det at man ikke kan legge en kube halvt over den neste, slik man kan i lego. Du må legge den kant i kant, slik man ser at det er gjort på taket i bildet under. Tyngdekraften er ikke tilstede i Minecraft som dere ser, så man kan bygge trapp, men det ser da ut som den svever i luften.

Så over til studiet jeg tar via NTNU. Smart læring heter det og denne ukas modul har som tema spill i skolen. Vi har fått lære mye om hvordan spill kan brukes i skolen og jeg må si det er utrolig spennende hvor mye man kan gjøre. Det er mye inspirasjon å hente i denne modulen og ikke minst når man får delt med andre medstudenter hvordan spill de har prøvd ut.
En oppgave vi fikk var å finne et spill vi ikke hadde prøvd før å spille det i minst en halv time og deretter skrive litt om hva vi lærte. Jeg valgte å laste ned spillet Civilization IV som er et strategispill. Jeg har hørt mye om det,  men har aldri spilt det før. Jeg jobber i barneskolen og derfor har jeg ikke tidligere tatt meg tid til å se på det siden målgruppen er eldre elver. Så nå kom det en gylden mulighet for å prøve det. Det er et veldig stort og omfattende spill, men det er så visst veldig mye læring i det. Jeg merket fort at mine spilleferdigheter i strategispill er litt mangelfulle. Jeg måtte til og med søke innom youtube for en instruksjonvideo for å få start. Det er et spennende spill, men min konklusjon er at dette spillet må man spille endel for å bli kjent med hvordan det fungerer. En lærer som kan dette spillet godt kan nok absolutt bruke det i undervisningen.

Alexander Husøy har laget et spennende undervisningsopplegg til dette spillet. Sjekk det ut her.

Civilization IV er et strategispill med en rekke tverrfaglige muligheter. I spillet tar eleven rollen som leder av en sivilisasjon og leder den fra tidlig historie og inn i moderne tid. I dette læringsopplegget får du tips om hvordan du kan bruke Civilization IV i samfunnsfag, engelsk og norsk på ungdomstrinnet og i VG1.

Fantastisk bra at flinke folk deler sine gode opplegg med andre. 

Så til spørsmålet jeg skal besvare i studiet etter denne modulen: Hva føler du nå?
Jeg er nok blitt enda mer inspirert til å ta spill inn som del av egen undervisning. Hvilken vil fremtiden vise, men jeg synes modulen har vært meningsfylt og inspirerende. Ikke minst det å få se forskningsresultater og teorier om hva vi kan oppnå av læring dersom man bare klarer å skape gode nok undervisningsopplegg. Det jeg kanskje sitter igjen med, som jeg ikke har tenkt så mye over før, er hvor mye man kan lære om problemløsning i mange spill. Som matematikklærer er jo dette med problemløsning og elevers mangel på akkurat det blitt viktig for meg å få inn i undervisningen. Her kan jeg absolutt finne mange fellesnevnere og skape gode opplegg som både motiverer og skaper læring ikke minst innen problemløsning og samarbeid. Så jeg føler meg inspirert og jeg tror nok også at jeg føler en større trygghet for å kunne ta spill inn i undervisningen  min. Takket være at jeg nå kan vise til teorier og forskning på at denne metodebruken virkelig skaper rom for læring. 

Hilsen fra en som nok alltid har elsket å lære via spill :-)

Studiet smart læring skaper smart planlegging.

Som nevnt tidligere så tar jeg og noen kolleger studiet  Smart læring via NTNU. Noe av det jeg lærer der har jeg vært borti før, men langt fra alt. Den modulen vi har denne uka handler om kuratortjenester. Det finnes mange slike nettsteder der du kan lage en profil og deretter samle på det du måtte ønske av lenker til nettsider, bilder, videoklipp, blogginnlegg osv. Det fine er at du kan finne andre med samme interesser, og om du følge deres tavler/profiler får du ta del i deres delingsnettverk og omvendt dersom de følger deg.

Den kuratortjenesten jeg har mest kjennskap til er Pinterest. Der har jeg lenge samlet ulike inspirerende sider og ideer. Jeg kan fort bli sittende lenge å bare søke på ulike ting og før man aner ordet av det så er det gått en time, og er man heldig har man kanskje blitt inspirert til å finne på spennende og motiverende opplegg for egen klasse. Det finnes også en facebookside der det deles mye fine undervisningsopplegg, og der det også deles fra kuratortjenester som Pinterest. Det var på denne facebooksiden noen hadde delt mønster for å lage fine sommerfugler nå på våren. Elevene mine trenger å øve på å klippe så det passet perfekt for oss. Da var det bare å hente det ut og resultatet ble veldig fint. Så takk og lov for disse kuratortjenestene og for at dyktige folk deler det de gjør. Her er resultatet og jeg legger ved linken til pin her. Smart læring lurer seg inn i lærerhverdagen min og det er utrolig morsomt å lære noe som man så fort ser nytten av å bruke.

De pynter fint opp, og vi var så heldig å få se to levende Neslesommerfugler på uteskolen i dag, de var også fine. Et godt vårtegn for oss her nord.


Det å planlegge tverrfaglig og på tvers av klasser er også noe vi burde klart å gjøre mer av ved hjelp av ulike digitale tjenester, som samskrivingstjenester eller kuratortjenester, I dag har vi fått dele en aldeles nydelig vårdag sammen med Folkehøgskolen 69 grader nord. Den ligger ikke langt fra skolen vår og der har de bl.a. hundekjøring som en linje. Vi har alltid blitt godt mottatt når vi  har ønsket å besøke dem. Denne gangen hadde 7. og 1.-3. klasse slått sammen uteskoledagen sin, og vi fikk dra sammen med folkehøgskolen på hundekjøring. Vi storkoste oss og det var både hundekjøring, og snørekjøring med hund. I tillegg så hadde de flinke elevene laget en natursti til oss.

Vi måtte litt opp i høyden for å finne godt med snø

Vi hadde også med oss akematter og gjett om det ble mye trim å gå opp de 

lange bakkene for å ake ned. Fysisk aktivitet i nydelig nordnorsk natur er bare gull!

 Jeg har lagt med et fint bilde av et stykke av Malangsveien  i vårløsningen, litt gjørmete bare. 

Jeg skal prøve å legge inn direkte link til min Pinterestprofil på bloggen for de som er interessert i å følge.

Ha en fin vår!

Våren byr på mye læring i uteskolen

Jeg og 3 gode kolleger begynte for noen uker siden på studiet til NTNU, en MOOC som heter Smart læring. Der har vi lært utrolig mye nytt, ikke minst gode tjenester for bruk i planlegging av undervisning. Andre som jobber i skolen er sikkert enig i at å få tid til prosjekt og tverrfaglig arbeid sammen med andre klasser er vanskelig. Kanskje mest p.g.a. at man ikke har planleggingstid samtidig. I studiet vårt har vi lært oss å samskrive via både Evernote og Google disk, og det har virkelig vært produktivt.

Vi hadde så smått begynt å nevne at vi ville ta i bruk skolens drivhus som lenge hadde stått ganske så tomt. Jeg hadde mine ideer og de andre hadde sine. Så plutselig en dag skulle vi opprette et samskrivingsdokument i studiet vårt. En medstudent og god kollega av meg delte en fil om å så frø. Deretter begynte vi 4 å legge inn ideer og tips til hvordan dette kunne gjøres. Det resulterte i at vi alle 4 har klasser som nå jobber på ulike måter med temaet frø. Vi har delt kunnskapen vår med hverandre og kan plukke ut det vi ønsker å bruke. Fire hoder tenker absolutt bedre en ett alene.

Vi i 2. og 3.klasse har sådd frø og snakket litt om hva som er viktig for at et frø skal spire og gro. Her er noen bilder fra ferdigspirte ringblomster og nå er de ferdig priklet av elevene. Så da er det bare å passe på at de får det de trenger av lys, næring, vann og temperatur.

På skolen vår er et av satsingsområdene uteskole, og siden skolen ligger i distriktet er det kort vei til både fjære, skog og fjell. Vi prøver å ha uteskole nesten hver uke i småskolen, og siden det er vår og snøen smelter, pluss at vi nå har hatt litt om drivhus og frø, så passet det godt å ha litt om vannets kretsløp. Vi snakket litt om hvor vannet ble av og deretter så vi en fin animasjon fra NASA om dette. Vi fant ut at vi kunne forske på dette og laget vannets kretsløp i en zip-pose. I grupper skulle elevene skrive hypotese og tegne til. En gruppe hadde bare luft i posen, en hadde vann å hang posen i vinduet og en gruppe hadde det samme men hang posen på veggen inne på klasserommet. Her ser dere noen av dem.

Denne posen var med vann og hang i vinduet. Her fikk vi til å se at det regnet i posen. Neste gang skal vi snakke litt om vann og temperatur, for å lettere kunne snakke om hvordan temperaturen bestemmer vannets form og faser. Da kan de også kunne bruke posen for å se at vannedamp kondenserer når temperaturen blir lav nok. Derfor regner det i posen, vanndampen avkjøles mot plasten som ligger mot det kalde vinduet.

På vegg

 På veggen fikk vi ikke regn, og det har med at temperaturen ble den samme både utenfor og inni posen.

Den ene posen hadde jo bare luft i seg og det ble heller ikke regn der, selv om den hang på vinduet. Så konklusjonen på den var at vi må nok ha vann i for å lage regn.







Til slutt gikk vi ut og fulgte smeltevannet fra snøen for å finne ut hvor det tok veien. Vi fant elven og fulgte den ned til fjorden. Der fant vi årets første løvetann, og når vi kom til fjæra løp elevene rett bort til tang-sonen og begynte å lete etter tanglopper (eller marihøner som vi kaller det).

 Vi lagde bål og spiste maten vår i fjæra den dagen. Vi er virkelig heldig som har naturen så nært og kan bruke den i undervisningen.

Våren er en herlig tid!

Lage faktabok i Book Creator

Da er det min tur til å lære å skrive blogg. Jeg tar studiet #smartlæring MOOC via NTNU og denne ukas arbeidskrav var å opprette blogg, og deretter skrive et blogginnlegg. 

Først litt om meg selv. Jeg jobber som kontaktlærer for 2. og 3. klasse og er inne i mitt 2 år som ferdig utdannet grunnskolelærer 1.-7. Matematikk og IKT er det jeg har mest kompetanse i og det er utrolig spennende å hele tiden høste nye erfaringer fra klasseroms-praksis og ikke minst fra et innholdsrikt kollegiet med ulike fagområder og erfaringer. Skolen er godt rustet på teknologi i forhold til mange andre skoler vil jeg si, og ledelsen på skolen ser også på IKT som et viktig satsningsområde i utviklingen av en god og fremtidsrettet skole. 

De to klassene jeg har er stort sett sammen og i norsktimene fremover har vi et bokprosjekt der elevene skal skrive hver sin faktabok om et selvvalgt emne. Vi er 17 elever der noen har spesielle behov, men alle er med å skriver bok. Vi bruker appen Book Creator på ipadene. Før påske hadde vi påskekrim der skulle elevene trene seg på å bruke appen når de gikk fra åsted til åsted for å dokumentere det de fant ut. Det er et enkelt program med mange muligheter og et veldig fint verktøy å bruke i undervisningen.

Elevene har først valg emne og deretter skrevet tankekart. 

Deretter gikk jeg gjennom steg for steg sammen med elevene når de laget forsiden. De hadde allerede kunnskap om hva som skulle være på forsiden. Tittel, forfatter og bilde var det vi kom frem til at alle skulle ha. De fikk velge farge, størrelse på skrift og bilde. De lærte å endre skriftstørrelse, ta og redigere bilde og også hvordan de kunne sette inn bilder. 

De måtte også skrive en innledning der de presenterte seg og sa litt om hvorfor de hadde valgt emnet. I tillegg måtte de lære seg å ta en selfi og legge den inn. 

Så langt er vi kommet i prosjektet og elevene er enda veldig motiverte og aktive i produksjonen. For å tilrettelegge for den enkelte har jeg ulike krav til mengde  tekst på hver side, der noen skriver bare en faktasetning skriver andre fem. Appen er enkel å bruke for de som er svak finmotorisk, noe som er mer motiverende for de som strever litt med å skrive for hånd. Målet for prosjektet er at alle skal ha laget en egen bok som vi skal skrive ut slik at andre elever kan lese den. De får økt sine digitale ferdigheter, øvd på skriving, lesing og de skal også øve på muntlig fremlegg. Til slutt skal de legge inn lydfil på hver side i boka der de selv leser teksten. Da får de øve på å høre seg selv lese og kan være med å vurdere seg selv og arbeidet de har gjort. 

Da hadde jeg plutselig skrevet et blogginnlegg :-)

Kanskje det blir flere etterhvert........