Dataspill i skolen

Mitt første møte med dataspill var "Snake", og det var på den første datamaskinen vi fikk hjemme mens jeg enda gikk på barneskolen.  Det var ikke så mye å velge i, men Snake, Paint og Touch var de tre programmene jeg likte best. Jeg vet at jeg lærte mye. Kanskje aller mest utholdenhet, kreativitet og problemløsning. Jeg ville klare å komme lengst mulig på "Snake" og jeg måtte virkelig trene for å få det til. Jeg ville også klare å skrive øvingstekstene på touch uten å være nødt til å se på tastaturet

 når jeg skrev. På skolen husker jeg også at vi hadde et geografispill på den ene datamaskinen vi hadde der. Det gikk ut på å sette navn på alle hovedstedene i Europa, og etterhvert kunne både jeg og mine medelever plassere hovedstedene på rett plass, og navngi hvilken som hørte til hvilket land. Så at det er læring i å spille spill det har jeg nok siden da aldri vært i tvil om.

 Som barn ble jeg også kjent med spillekonsollen til Nintendo, og jeg elsket å spille Super Mario og andre spill. Vi hadde ikke Nintendo hjemme, men når jeg var på besøk hos venner spilte jeg gjerne. Når jeg ble ung voksen kjøpte jeg meg mitt eget Nintendo og jeg har alltid likt å spille litt, både på spillekonsoll, på data og nå på telefon. Jeg elsker spill som gir meg kunnskap og har spilt både spill som går på å trene opp ferdigheter som hukommelse, hoderegning, logikk, geografi m.m. men jeg liker også spill der jeg ikke trenger å tenke så mye, men bare leke meg. For meg er det å kunne spille en slags avkobling. Nå i mitt voksen liv er det nok mest telefonspill som Wordfued og Candy Crush som er min form for spill og avkobling.

Jeg har siden jeg begynte på lærerskolen i 2010 sett hvordan spillet Minecraft er blitt mer og mer populært bland barn. Det har gjort at jeg har prøv det litt ut privat og i klasser. Det er utrolig mye læring og det virker som at det egentlig bare er fantasi og lærerens kompetanse som setter grenser for hvordan man kan bruke det i skolen. Jeg har tre barn og det var naturlig for meg å spørre om de kunne teste det ut for meg. De har etter dette alle blitt veldig glad i å spille det. Jeg har en jente og to gutter i alderen 13, 11 og 7 år. Minecraft er det spille der de alle har kunne spilt samtidig og samarbeidet med hverandre i. Det som jeg liker så godt med Minecraft er at det ikke legger opp til at man skal nå et mål, det handler om kreativitet og utforskning.

Når man spiller så lager man seg en egen verden med egne bygninger og husdyr, der man må grave ut jern, rød stein, kull, diamanter og diverse for å kunne få det man trenger av ressurser for å lage det man vil. Det er bygd opp av kuber og er derfor også lett å linke til å jobbe med mønster, pixler, geometri, arkitektur m.m. Så mitt mål er å bli enda mer kjent med dette for å bruke det i egen undervisning. Når jeg spør mine barn om hva de selv mener de lærer av å spille det så sier de, engelsk, geometri, hvordan man bruker youtube-videoer for å lære mer i Minecraft pluss mye mye mer.

Her er noen bilder fra spillet.  Alt er bygd opp av kuber og da er det en utfordring bare i det å lage en bue eller sirkel, men de finner som regel ut av det bare de får prøve nok ganger. Det blir som en digital lego med bare kuber. En annen ting som vanskeliggjør byggingen er det at man ikke kan legge en kube halvt over den neste, slik man kan i lego. Du må legge den kant i kant, slik man ser at det er gjort på taket i bildet under. Tyngdekraften er ikke tilstede i Minecraft som dere ser, så man kan bygge trapp, men det ser da ut som den svever i luften.

Så over til studiet jeg tar via NTNU. Smart læring heter det og denne ukas modul har som tema spill i skolen. Vi har fått lære mye om hvordan spill kan brukes i skolen og jeg må si det er utrolig spennende hvor mye man kan gjøre. Det er mye inspirasjon å hente i denne modulen og ikke minst når man får delt med andre medstudenter hvordan spill de har prøvd ut.
En oppgave vi fikk var å finne et spill vi ikke hadde prøvd før å spille det i minst en halv time og deretter skrive litt om hva vi lærte. Jeg valgte å laste ned spillet Civilization IV som er et strategispill. Jeg har hørt mye om det,  men har aldri spilt det før. Jeg jobber i barneskolen og derfor har jeg ikke tidligere tatt meg tid til å se på det siden målgruppen er eldre elver. Så nå kom det en gylden mulighet for å prøve det. Det er et veldig stort og omfattende spill, men det er så visst veldig mye læring i det. Jeg merket fort at mine spilleferdigheter i strategispill er litt mangelfulle. Jeg måtte til og med søke innom youtube for en instruksjonvideo for å få start. Det er et spennende spill, men min konklusjon er at dette spillet må man spille endel for å bli kjent med hvordan det fungerer. En lærer som kan dette spillet godt kan nok absolutt bruke det i undervisningen.

Alexander Husøy har laget et spennende undervisningsopplegg til dette spillet. Sjekk det ut her.

Civilization IV er et strategispill med en rekke tverrfaglige muligheter. I spillet tar eleven rollen som leder av en sivilisasjon og leder den fra tidlig historie og inn i moderne tid. I dette læringsopplegget får du tips om hvordan du kan bruke Civilization IV i samfunnsfag, engelsk og norsk på ungdomstrinnet og i VG1.

Fantastisk bra at flinke folk deler sine gode opplegg med andre. 

Så til spørsmålet jeg skal besvare i studiet etter denne modulen: Hva føler du nå?
Jeg er nok blitt enda mer inspirert til å ta spill inn som del av egen undervisning. Hvilken vil fremtiden vise, men jeg synes modulen har vært meningsfylt og inspirerende. Ikke minst det å få se forskningsresultater og teorier om hva vi kan oppnå av læring dersom man bare klarer å skape gode nok undervisningsopplegg. Det jeg kanskje sitter igjen med, som jeg ikke har tenkt så mye over før, er hvor mye man kan lære om problemløsning i mange spill. Som matematikklærer er jo dette med problemløsning og elevers mangel på akkurat det blitt viktig for meg å få inn i undervisningen. Her kan jeg absolutt finne mange fellesnevnere og skape gode opplegg som både motiverer og skaper læring ikke minst innen problemløsning og samarbeid. Så jeg føler meg inspirert og jeg tror nok også at jeg føler en større trygghet for å kunne ta spill inn i undervisningen  min. Takket være at jeg nå kan vise til teorier og forskning på at denne metodebruken virkelig skaper rom for læring. 

Hilsen fra en som nok alltid har elsket å lære via spill :-)