Refleksjoner, eksamen og Book Creator i skjønn forening.....

Da var jeg kommet til enden av studiet Smart læring MOOC og skal skrive en avsluttende eksamen. Da blir det mye tid til refleksjoner om egen praksis og læring. Jeg har jo ikke vært lærer så lenge, et par år bare, så praksisen min er ikke veldig innkjørt. Jeg er nok enda på det stadiet der jeg stadig må prøve nye og spennende opplegg for å lære hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Kanskje ikke alt er nytt, men for meg er jo det meste enda uprøvd. Jeg elsker å lære og jeg håper jeg aldri slutter å være nysgjerrig og at jeg heller aldri slutter å strekke meg etter noe som jeg ikke helt vet hva er...... 

At måten vi lærer på har endret seg er ikke til å undres over. De som fødes inn i dagens digitale samfunn vil bli eller er kanskje allerede vant til å lære på en helt annen måte en det vi gjorde. Om man ser tilbake på skolesystemet slik jeg nå har måtte gjort i dette studiet, så ble skolen først dannet for å lære opp folk til å bli gode kristne samfunnsborgere. Når industrisamfunnet sakte men sikkert gjorde sitt inntog i Norge, på slutten av 1800-tallet, så ble folkeskolen et faktum, og der ble det viktig å utdanne gode industriarbeidere. Fagene fikk mer fokus og skolen ble organisert slik at elevene ble delt i aldersklasser. Tavlen var den tids viktigste læringsteknologi og gjorde det mulig for læreren å undervise og demonstrere for flere i gangen. Etterhvert som økonomien ble bedre fikk også læreboken stor plass. Dette er veldig lenge siden og det er da litt rart å tenke på at enda den dag i dag så står de fleste lærere å har tavleundervisning, og læreboka har enda et fast grep om hvordan vi som lærere underviser i dag. Jeg sier ikke alltid eller alle, men mange og til dels. Hvorfor er det så vanskelig å endre måten vi underviser på, er det siden vi selv ble lært opp på denne måten, eller er det fordi vi ikke har kompetanse om alt dette nye? 

      

Hva er annerledes med måten de lærer på i dag og den måten vi lærte på da?
Jo vi måtte ofte vente på kunnskapen, hadde vi ikke leksikon hjemme eller dersom det ikke sto i læreboka, måtte vi faktisk vente til vi kom på skolen før vi kunne finne ut av det. I dag er jo dette helt sprøtt å tenke på. Lurer vi på noe i dag så googler vi det. Vi får tilgang til all verdens kunnskap nærmest hvor som helst og når som helst. 

Som Arne Krokan skriver i sin bok Smart læring, så vil det digitale nettsamfunnet påvirke måten vi lærer på. De barna som vokser opp i en digital verden vil utvikle sine hjerner på en helt annen måte enn vi som vokste opp i en bok-lærd verden gjorde. De får andre evner, på både godt og vondt. De vil bli gode på å skifte fokus raskt og til å multitaske, gode til å orientere seg i en digital verden og flinke til å lære i dette nettverket, men de vil kanskje bli dårligere til å holde på konsentrasjonen over en lengre periode, og til å holde fokus på bare en ting om gangen. Det gir mening og jeg merker jo at jeg kjenner det igjen. Vi lever i et samfunn der alt skjer raskt, man har ikke tålmodighet til å vente på noe, og multitasking er vel noe vi alle gjør. 

Vi har det digitale og sosiale nettverket av en verden i hånden og det er vanskelig å ikke være en del av det. Vi må kanskje tenke på at det er der vi må finne gode måter å undervise på. Vi må lære elevene hvordan de kan ta i bruk all den kunnskapen som ligger tilgjengelig. Vi har digitale tjenester og programmer som er gode verktøy til bruk i skolen. Når klarer vi å bytte ut skolebøkene da? Gyldendal har fått utviklet et program som heter "Smart øving" og som er et adaptivt læringsprogram. Det tilpasser seg den enkelte elevs nivå. Når eleven løser oppgavene på data, nettbrett eller telefon, så justerer programme oppgavene etter elevens ferdigheter. Det er tilpasset opplæring som en lærer aldri ville hatt tid eller mulighet til å få analysert seg frem til. Det beste med det er at læreren får informasjon om hva eleven kan eller ikke kan og han kan se hvor lenge eleven har jobbet, og hva eleven trenger ekstra veiledning på. I tillegg er dette  oppgaver som skaper motivasjon og læring hos eleven. Når vi kan plukke ut det beste fra så uendelig mye og bruke det som en erstatning for lærebøker, burde vi ikke tørre å prøve det da, i alle fall i enkelte fag, eller bare delvis. Noen gjør det allerede og etterhvert blir det nok mange flere vil jeg tro.

Det jeg vet er at skolen er i endring og heldigvis er det allerede mange skoler og lærere som er veldig dyktige til å prøver nye metoder stadig vekk, og disse er for meg som nyutdannet en stor kilde til inspirasjon. Heldigvis jobber jeg sammen med mange av dem. Ledelsen på skolen min er også veldig fremtidsrettet og har et ønske om at vi må dele god praksis og at vi må tenke nytt og de ønsker at eleven og motivasjon skal stå i fokus. Det er jeg helt enig i og teknologi og deling er helt etter min smak så da er det bare å hive seg ut i det ukjente. Det blir spennende å se hvor veien går.....

Over til noe helt annet.......Nå har jeg blitt mye kjent med Book Creator siden vi har jobbet endel med det i 2. og 3. klasse. Likevel blir jeg stadig overrasket over nye ting jeg kan prøve ut. I faktabok-prosjektet som vi har jobbet med er vi nå kommet til veis ende. Jeg er så stolt over hva elevene har fått til, og det beste av alt er at her er det ingen som står igjen som svakere en andre. Alle 17 har laget bok, og lest inn lyd. Uansett forutsetning så har alle laget et produkt de kan være stolte av. Nå når jeg har sett igjennom alle så vil jeg nesten si at det er de elevene som strever mest med å passe inn i skolesystemets A4 rammer som har skint aller mest i denne prosessen. Tro meg det varmer langt inn i hjerterota å se de stolte ansiktene når de kan hjelpe medelever som ikke ble like fort ferdig, eller som ikke er så kompetent på bruk av ipad som de selv er. Det å kunne ta i bruk slike tjenester og verktøy som Book Creator gjør at man letter kan tilpasse til den enkelte elev og det gjør også at de elevene som har god digitale kompetanse får vist sine evner.  

De lærer så mye mer enn det de skriver om og derfor har jeg heller ikke gått inn å rettet på grammatikken eller faktafeil i bøkene deres. Det var ikke det som ble viktigst å lære i dette prosjektet. Det var viktigere at de lærte seg å tørre og prøve, det å lære at man kan hjelpe hverandre. Å lære at det er viktig å se at vi alle har noe å bidra med, noen kan redigere bilder bedre enn andre, mens andre er flinkere til å skrive rett. Noen kan ta opp lyd eller finne fakta, og noen er god på å tegne. Etterhvert når vi jobber mot et felles mål, så blir vi alle å komme oss dit sammen. I Book Creator kan man lese inn lyd og elevene gjorde det og la inn lydfiler i boka. Når man da omgjør boka til en film får man et kjempefint resultat. Jeg har fått lov av en elevene i klassen til å dele hennes bok. Her er den i videoen man får laget i appen. Jeg digger dette verktøyet og bruksområdet er gedigent, om man bare tør å prøve.